fredag 2. januar 2015

Friluftsåret 2015



2014 er historie og vi er inne i et nytt år der alle sidene er blanke. Vi kan fylle dagene med hva vi vil. Fremtiden er vår, og ligger i våre hender. Det er noe magisk ved nettopp dette, at vi kan skape vår egen fremtid, kortene ikke er delt ut på forhånd, det skimtes et glimt av håp. Midt i alle disse tankene har jeg de siste dagene lett etter et ønske for det nye året, slik at vi har noe å strekke oss etter. Den kinesiske kalenderen har navn på årene sine, og går i en syklus på 12 forskjellige år, og dette ble en inspirasjon til å gi året vårt et navn. Tanken om et friluftsår kom snikende til meg mens vi var på den første skituren denne vinteren en kald romjulsdag. Den kommer nesten alltid til meg når jeg er ute, denne lysten etter å være mer ute. Og da jeg nevner dette for Pappa Karlsen, som til stadigheter sitter med nesen i det nyeste bladet fra Orontologisk forening, forteller han meg at jeg ikke er den eneste i dette landet som har tanker om et friluftsår. Det viser seg at 2015 er utropt som friluftlivets år av Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Norsk friluftsliv. 

Mine ønsker for vårt friluftår 2015 er at det skal bli et år fylt med gode turopplevelser for både store og små, tobente og firbente. Når vi er sammen som familie ute er det som om alle de vanskelige og problematiske småtingene som vi ofte henger oss i hjemme forsvinner med vinden. Og når vi kommer hjem til et bombardert hus som for lengst skulle vært støvsugd og skittentøyskurver som renner over så er det likevel verdt det. For turen gjorde oss så godt at vi er klare for de fleste utfordringer som ligger fremfor oss. 

Årets aller første tur gikk av stabelen 1. januar 2015 og gikk til Øvre-Håland. Etter en halvtimes kjøring fra huset vårt på Søyland befant vi oss midt inni en skog (asfaltert vei inn til parkeringsplassen i skogen) og regnet pøste ned. Bor vi på Jæren kan vi dette med regn og vind, så vi satt klare, jodlet og sang, bekymringsløst til alle de tilreisende var på plass. Vi kom oss inn i en regnfull skog og frem til målet, en lekeplass for Fiskebekk barnehage der det er en stor lavo og masse lekemuligheter utenfor. Så deilig å få ly for regnet og rotte seg sammen med 4-5 andre familier og begynne det aller beste med de fleste turene, nemlig maten. Vår alles kjære speidersjef stod for matlagingen på pelletsovnen midt i lavoen og det ble servert flere retter blandt annet pasta, bacon og dadler og tomatsuppe. Flere av oss hadde glemt at det ble fort mørk inne i skogen, men Lerke ble hodelykthelten og fikk lyse for både kokken og de som skulle spise. 

Foto: Øyvind Opstad

Våte og fornøyde labbet vi hjemover, snublende over røtter og steiner, og det føltes som "midt på nåttå". I bilturen hjem glede vi oss til å fyre i ovnen og får varmen i badekaret. Og da jeg spurte Tilda om hun hadde tenkt på noen nyttårsfortsett for det nye året svarte hun som en villmarksjente bør og skal: jeg skal hvertfall gå på mange turer dette året!

Så nå er listen lagt og vi er klare for fortsettelsen. La det bli natur, opplevelser og mange, mange gleder!

1 kommentarer:

Dorthea sa...

Fantastisk!!!! Vi vil være med :) Dere er såååå gode å komme dere ut!