fredag 24. januar 2014

Big Year 2014



Siden vi flyttet lenger ut på landet har vi fulgt mer og mer med på fuglene. I i fjor hadde jeg, pappaen i huset, en fugleliste. Eller krysseliste om du vil. Jeg fulgte med og skrev opp de fuglene jeg så, der jeg var. Hver gang jeg så en ny fugl havnet den på lista. Ved utgangen av 2013 hadde jeg sett 48 fugler. Det er ganske mange fugler for en som i begynnelsen av året vile tippet at han kunne navnet på 5 - 10 fugler. Et av høydepunktene i 2013 var havørnene som besøkte oss i Januar og litt videre utover vinteren.

Når kalenderen tippet over i 2014 bestemte jeg og Tilda oss for at vi skulle begynne på hver vår liste for dette året også. Tilda har trent litt i høst, og var nå klar for å lage en laang liste for 2014. Den første dagen satt vi og kikket på fuglene på fuglebrettet. Det var kjøttmeis, blåmeis, pilfink, svartmeis og grønnfink. Plutselig stod entusiasmen i taket da en spurvehauk svingte inn i hagen! Dette var en fugl som Pappa Karlsen ikke hadde sett i hele 2013, så Tilda var godt fornøyd med å få denne på lista allerede første dagen. Engasjementet til Tilda var så smittende at hun fikk med seg både Mamma Karlsen og Lerke til å lage sine egne lister.

Flaggspettfrue i hagen


Nå er vi i gang hele familien Karlsen med hver våre lister. Dette kan forhåpentligvis bli det første av mange Big Years for oss. Utrykket "Big Year" stammer fra det store amerika og det handler stort sett om å sette av hele året til å se mest mulig fugler. Vi er kanskje ikke så seriøse, men 3 av 4 i familien har allerede satt ny pers i flest fugler registrert, det er ikke så verst i Januar.

En som kanskje drar den litt lengre er Eirik Grønningsæter som skal sette ny norges rekord i antall fugler sett på et år. Så får vi se da om det bli han eller oss.. Ellers kan en nevne filmen The Big Year, som handler om nettopp dette, filmen anbefales for alle som liker sære interesser og sære folk.

Høydepunktet så langt i år kom i går. Vi satt ved middagsbordet, da skrek plutselig Tilda "ØRN!" Vi voksne tvilte litt for vi så ikke noe, men helt riktig, nede fra elva kom en svær havørn. Ungene skrek og vi voksne kastet oss etter kikkerten. Det var fullt opprør blant samtlige i familien, stakkars klassevenninen til Tilda som var på besøk fikk ikke akkurat matro. "Der kommer en til!" Skrek Tilda. "og enda en!" skrek noen andre. Tre svære havørner svevde over hagen. Ungene skrek så høyt inne i stua at Tone måtte hysje på oss å si at ørnene sikkert kom til å bli redde å forsvinne visst vi ikke var rolige. To voksne og en ung havørn kjempet mot vinden utenfor. Etter et intenst minutt var det hele over, og alle sprang for å finne listene sine for å kunne tilføre Havørn - 22/1 -24 - Søyland.




onsdag 22. januar 2014

Det perfekte øyeblikk



Når katten har stjålet hundens favorittplass, og hunden oppager det og legger seg ved siden av katten. Og katten blir liggende! Dette øyeblikket har jeg ventet lenge på. For en glede!


torsdag 9. januar 2014

Litt dramatikk på en torsdag



Vi hadde dekket kveldsmatbordet og satt oss ned. Freden hadde senket seg, og Mamma og Pappa skulle få i tre småtroll og seg selv litt mat før det var enda mer fred og få. Men dette måltidet skulle bli mer dramatisk enn vi hadde planlagt. Mamma har allerede tint tre skiver i brødristeren når en ny prosjon legges oppi, men denne gangen kommer det svart røyk opp der brødskivene skal sprette opp. Og det viser seg at oppi brødristeren ligger Mammas nye (!) Opi neglelakk smeltet. (i fargen "Lincoln Park after dark" for spesielt interesserte) Den klarer og bli lurt ut av risteren med en gaffel og en skje, men mye skade er allerede skjedd. 

Mamma fortviler selvsagt over den fine neglelakken som helt sikkert er ødelagt, mens Pappa prøver å svi ut restene av plastikk og neglelakk-blandingen som har smeltet oppi risteren, ved å sku på risteren igjen. Da begynner det å brenne oppi brødristen, og Mamma innser at det var jo litt tåpelig å være lei seg for den dumme neglelakken når det faktisk er den gode, røde brødristeren vår som kjemper for livet. Ungene får med seg dramatikken og roper: "Det brenner, det brenner!" (dette er ganske sikkert en historie som blir gjenfortalt både i barnehagen og på skolen) Mamma står på sidelinjen og lurer på om det kan være på tide å hente brannslokkingspparatet, når det endelig roer seg og flammen dør hen.  Vi puster lettet ut og tenker at dette gikk jo ganske godt allikevel. Ting er bare ting, og vi er like hele.

Men ved kveldsmatbordet sitter det minste trollet ganske ubemerket over hele situasjonen. Hun aner ikke at det er hennes rampestrek som satte hele spetakkelet igang. Hennes små fingrer som har lekt med Mammas neglelakk og Pappas brødrister. Det er ikke første gang, og det er etthundre prosent  sikkert ikke siste.