fredag 5. juli 2013

Pause



Det finnes ikke deiligere følelse enn å gå med nakne tær i solvarm jord. Det har jeg fått gjort mye av idag. Solen tittet plutselig fram idag i 12 tiden og min første tanke var å få av skoene! Og så er det bare gleden av å kunne sette seg ned og begynne å luke i bed. Jeg vet det må høres merkelig ut, og det er nok mange som syns jeg høres gal ut når jeg beskriver dette, men for meg er det virkelig en glede og et avbrekk å få lov å dra opp store ugressplanter fra bedene, slik at blomstene og plantene får bedre pusterom. Det er liksom en så lett oppgave. Det krever ingenting annet av meg enn å ligge på kne og plukke litt i jorda. Det krever ikke overtalelse, eller krangling, eller oppdragelse. Ugresset gir meg ikke mye motstand eller trass, det bare sitter der og lar seg villig rives opp og kastes i bøtta.



Jeg har fått oppdaget hvor herlig det er å gjøre slike enkle oppgaver, og at det virkelig kan oppleves meningsfylt og rikt. Ungene har lekt ute hele dagen, uten å egentlig kreve noe av meg. De har ikke mast om mat, eller om noen å leke med, eller om å finne på noe, det har vært harmoni i hagen idag. Og det tror jeg ikke plent kommer av lukingen, dessverre, hadde det fungert skulle jeg lukt hver eneste dag i året, men kanskje det kommer av at vi har det deilig når vi er ute....i det fri. Kanskje vi føler oss fri? Jeg gjorde hvertfall det idag.



Og så gleden av en enkel blomst som visert ansiktet sitt for første gang. Og som passer så fint sammen med naboen sin. Og så lukten idet jeg luker i lavendel bedet. Og at redikken snart kan høstes, og jordbær som snart er modne. Det er godt å ha enkle gleder, for det blir så mange av dem da.