mandag 12. november 2012

Julekort 2012 - tidenes fotografering.



Idag var været helt optimalt for å ta julekort bilde, så etter henting i barnehagen la det i veg sørover. Mamma hadde nemlig sett for seg det perfekte stedet. Båthus langs kysten, bølgebrus, blå himmel så langt øye kan se. Vel, her stoppet idyllen. Etter å ha snudd bilen opptil flere ganger for å finne innkjørsel langs riksveien ("hvorfor snur vi så mange ganger, Mamma?) fant vi endelig en plass å parkere. Tipper det var ganske ulovlig å stå slik, i kanten på riksvei 44, men slik ble det siden det var ulovlig innkjørsel der vi skulle gå. 

Meg og ungene la i vei, selvfølgelig blåste det litt nede ved sjøen, og etter 20 meter klaget begge jentene på at de frøys. Mamma hadde selvfølgelig bare kledd de i mariusgenseren som skulle være til bildet. Det viste seg at jeg hadde et ganske feil bilde av hvor disse båthusene skulle ligge i forhold til veien, så vi endte opp med å gå litt av en marsj for å endelig nå frem til den perfekte plassen. ("Jeg er trøtt i beina, kan du bære meg?) Og når vi endelig begynte å ta bilder hadde Mamma ca 2,5 minutt før jentene hvertfall var ferdige med å ta julekortbilde. Det er omtrent ikke nok tid til å engang sjekke hvor jeg skal stå når jeg tar bildene (i ei myr kanskje?) eller hvor lyset skal komme fra, eller om jeg må forandre noen instillinger på kameraet. Men nå var vi ferdige, så ikke mer å gjøre med det enn å pakke sammen, skryte av jentene og heie på de mens de har førstemann-til-bilen før de (og meg) får lungebetendelse og det som verre er. 

 Når så ungene er i seng på kvelden og jeg får satt meg ned å se på bildene, kan jeg ikke annet enn å le høyt. Og her er det slutt på ordene, for bildene taler fint for seg selv. Noen ganger sier utrykk langt mer enn ord.


 

Men jeg skal nok få til noe til slutt skal du se. Julen kommer heldigvis uansett, både med og uten julekort.