mandag 26. mars 2012

Drivbenker



For et par uker siden sendte min søster melding til meg om at jeg burde sjekke en annonse på "gis bort" på finn.no. Det viste seg å være en som skulle kvitte seg med 13 drivbenker. Bildene var fra gamle aviser i svart/hvitt og det var vanskelig å forestille seg hvordan disse egentlig så ut idag. Men på gis bort er det ikke så vanskelig å slå til, så jeg sendte en mail om min interesse og fikk raskt svar at de var allerede gitt bort. Sørgelig som bare det, men jeg tok sjangsen å sendte mitt telefonnummer i tilfelle noen ikke ville ha de når de skulle hentes. Og sist uke fikk vi hentet 4 stk på Randaberg, 3 noenlunde komplette og 1 med bare noen få glass igjen. Når jeg begynner å grave i historien til drivbenkene viser det seg at de er rundt 60 år gamle, og de har stått minst 40 år uten å bli brukt. Så bildene fra avisene kan være realistiske, glanstiden er for lengst over.


Jeg ble skikkelig glad over å høre at de hadde blitt brukt av farfaren hans for mangen herrens år siden, slik at de nå endelig kan komme til sin rett igjen. Jeg følte jeg hadde funnet en skatt. Far var skeptisk, mor var entusiastisk, Odd Erling lurte på hvilken stand de var i, og jeg kriblet i fingrene etter å få de hjem så jeg kunne begynne å plante i dem. Vi har innsett at det ikke er i nærmeste fremtid vi kommer til å få et ordentlig drivhus, den invisteringen er for tiden for stor, men det betyr ikke at vi ikke kan finne et annet nesten like bra alternativ. Og dette var sjangsen min, så jeg omfavnet den med begge hender og håpet på det beste.



Vel hjemme og i sollys så benkene minst 60 år gamle ut, men etter litt såpevann og kost ble alt mye bedre. Fortsatt mangler jeg å vaske den siste brukbare og så begynne å bytte ut litt glass, men troen er der like fullt. Vi satser på 2 drivbenker til slutt, det vil si at vi bruker de som har holdt seg best i treverket og setter fullt med glass i disse. Vi (ehem.... vel, ikke akkurat meg da) må bygge selve rammene til drivbenkene, dette blir enten i tre eller teglstein (gammel teglstein mottas med takk!) og så kan lokket hengsles på, helst slik at det kan tas av om vinteren.



Og så..... etter at alt er på plass, så kan de fylles med jord og små planter som trenger ekstra varme og lys. Jeg ser for meg squash, koriander, spinat og andre deilige krydder/grønnsaker. Men tiden kan fort renne fra oss, jeg har ikke glemt den store magen som snart krever litt mer tid og oppmerksomhet. Men alt er liksom opp til oss, viss vi bare vil, så kan vi nok få det til. Og om det ikke skjer denne måneden, så kanskje neste. Og om det ikke skjer i år, så kanskje neste år. Det gjelder å ha noen prosjekt på gang, og de mangler det ikke på her hos oss.

mandag 19. mars 2012

Min dag



Idag har vært bare min dag. Storesøster har vært i barnehagen og lillesøster hos svigermor. Slike dager vokser ikke på trær, og de bør brukes på best mulig måte. Helst ikke ute på så mye, men med mest mulig kos hjemme. Gjør ting som jeg ellers utsetter fordi ungene kommer først. Idag har jeg sittet mye i sofaen, drukket kaffi og lest avisen like nøye som når man leser til eksamen. Vasket noen gulv har jeg også gjort, selv det kan være en herlig følelse, hvertfall når det er gjort og huset lukter grønnsåpe.



Jeg har laget et skjørt til Lerke, i nydelig lilla og grønne farger. Strikket på mitt aller nyeste prosjekt, garn og mønster fra Pickles, og fargene bare oser av vår. Drukket cappuchino.

I helga kjøpte jeg perleblomster, disse ble plantet ut idag og fikk æresplassen på trappen. De skal ønske velkommen til både liten og stor. Perleblomster og snøklokker minner meg om når Lerke ble født, da fikk jeg begge deler av mor. De har blitt tegnet på vår, lengre dager og sol. De ble forresten plantet i en slags tinn form jeg fant på loppemarked nettopp. Det har nydelig blå farge rundt kanten, som passer perfekt til de blå perlene.

Jeg klarte ikke la være å dra en fryktelig tung stein opp på trappa. Vi har en haug med steiner liggende i gardsrommet som gartneren min skal bruke i grønnsakshagen sin etterhvert. Steinen bare lå der å ventet på å bli brukt til noe, og nå står det påskeliljer oppå den. De er nok utsprungne til påske, og da kan de pynte opp den tunge steinen som ble rullet vekk fra Jesu grav. 

Det er så kjekt å pynte litt ekstra, gjøre noe spennende utav det som man allerede har. Det gule bordet er et gammelt bord som jeg fant i garasjen hos far og mor, og i fjor fikk det noen strøk med gul oljemaling. Men jeg har ikke funnet en god plass til det, før jeg kom på at det kunne stå på trappa og lyse opp for alle som går ut og inn.


Jeg må si at dagen har vært helt nydelig. Nå skal ungen hentes og vi skal kose oss videre. Kjenner at jeg gleder meg over at jeg har fått nytt påfyll, fått gjort litt ting bare for meg selv og gledet meg over roen og freden her hjemme. Og der var siste slurk med kaffi drukket opp. 

Jeg er så velsignet.

tirsdag 6. mars 2012

Kommer ut snart, jeg (forhåpentligvis)



Å være inne i en mage i 9 måneder, for så å kjempe seg ut i en stor verden, det er overgang det. Og overgang blir det nok for flere i familien. Både storesøster og lillesøster gleder seg til babyen kommer ut, og Pappa begynner nok å innse at det kan bli overgang og mer ansvar på han også. Jeg bruker dagene på å prøve å være tålmodig, både med jentene og babyen. Det merkes at det er mye hormoner i kroppen, og humøret svinger noe voldsomt. Det er ingen tvil om at dette svangerskapet er tyngre enn det de andre to har vært, men det nærmer seg heldigvis snart en slutt, og dermed også en ny begynnelse.

Min mor har strikket hentesett til den lille vennen, og det er verdens skjønneste. Hun strikket det i den aller miste størrelsen (1-3 mnd) og det ser nesten ut som dukkeklær. Mønsteret er fra drops design og ligger gratis på nettet her. Garnet heter "Babyalpakka Silk" og er så utrolig mykt og godt at det burde vært påbudt å strikke med dette garnet til nyfødte babyer.



Settet har matchende lue, skjerf og sokker (sokkene er strikket av min kjære mormor) og det er allerede på plass sammen med det som skal pakkes til sykehuset. Det er en heldig baby som får komme hjem iført dette settet.



Kosekaninen er også strikket av mor, og han sitter tålmodig og venter på å bli kost og klemt på. Dessuten er det to søstre som ikke klarer la være å kose litt med han innimellom.



Gleder oss til du kommer lille venn. Men akkurat nå så virker det veldig lenge å vente 7 uker. Kanskje du kunne kommet bare litt før, viss det er i orden for deg?

søndag 4. mars 2012

Nye muligheter