lørdag 25. februar 2012

Til to små



Idag har vi vært og besøkt en god vennine på sykehuset som hadde drømmefødselen (hvis det finnes noe sånn?) og fått en nydelig gutt for to dager siden. Vi er så glade på deres vegne, og jubler sammen med dem over det nye livet som er kommet inn i våre liv.

I den anledning hadde jeg laget to selebukser, en til baby K nr 3 og en som fikk være med til sykehuset idag. Buksene er nesten like, med lomme både framme og bak, matchende stoff inni som på lommene og store treknapper som prikken over i-en (4 stk, så den kan utvides etterhvert). De har vært nesten helt ferdige en måneds tid, men har manglet knappene. De fikk jeg sydd hull til rett før vi reiste til sykehuset. Noe må bare bli gjort i siste liten, mens jeg lokker ungene med godterier og "Skjønnheten og Udyret" for at de skal sitte stille i eget selskap i noen verdifulle minutter. Mønster er fra boken "Sy til barn" av Rikke Misciattelli, den begynner egentlig på str 74 men jeg har forminsket den til str 68. Buksene er sydd i deilig mykt babycord fra SS med tynn ribb som avsluttning på beina.



Så når bare den lille i magen kommer ut og de får vokse seg litt større, så kan de matche når de leker sammen!

søndag 12. februar 2012

Pilekurs



Denne helgen har jeg virkelig fått brukt hendene og kreftene mine godt. Denne historien går helt tilbake til november, for da fikk jeg nemlig et pilekurs av mannen min til bursdagen, riktig nok et kurvflettekurs. Og det var dette kurset jeg fikk bruke helgen min på. For en fantastisk gave, jeg har hatt det kjempe kjekt og lært masse nytt og spennende.

Pil er et nytt materiale for min del, jeg har vært borti lite fletting slik som dette. Det nærmeste jeg har vært vil nok være veving. Men så har vi (dvs mennene i familien Karlsen/Opstad) plantet over 100 pilestiklinger i ei utmark på Jæren sist år, og planen er at disse kan bli brukt på forskjellige måter. Det var altså ikke bare med uselviske tanker jeg fikk akkurat denne bursdagsgaven. Nå som jeg har vært på kurs og lært litt mer om denne nydelige planten, så har jeg vel forstått at det er en grunn for at man går på kurs og lærer dette, og ikke bare kan lære seg selv. Her gjelder nok ordtaket: "øvelse gjør mester." For det er at man gjør det på nytt og på nytt som gjør at man til slutt behersker materialet og klarer å utnytte det på en god måte.



Det aller første vi lærte å lage var en stjernebunn, som er basen til hele kurven. Bunnen bestemmer hvilket materiale du bruker videre og hvor stor kurven blir. Lite visste vi om dette da vi første kvelden gikk og la oss. Det var ikke før neste dag, da vi begynte på selve oppbyggingen av kurven at vi kunne se sånn noenlunde hvilken kurv vi var i gang med å flette. Heldigvis hadde vi mye hjelp av selveste Klara Pil, en lokal pileentusiast uten sidestykke. Her manglet det ikke på erfaring, eller latter for den del. Hun var en dyktig instruktør og inspirator.



Etterhvert som dagen gikk, bygde kurven seg oppover og hendene mine begynte å kjenne det også. Det er et nokså tungt materiale å jobbe med, selv om det også er fasinerende hvor villig pilen er til å bli formet og dratt i forskjellige retninger. Jeg viste tidlig at jeg ville ha en kurv med litt størrelse, og ble derfor instruert i å velge pilesort og tykkelse deretter. Jeg fikk lære både kimning, dobbel frans sideflett, sikk sakk mønster og avsluttning med håndtak og kant. Og ikke minst hvordan man velger riktig materialer og hvordan man skøyter disse.




Det var en veldig fornøyd Fru Karlsen som forlot det lille verkstedet på Lye lørdag ettermiddag. Jeg syns selv at helgen var vel brukt allerede, og gledet meg stort over å vite at neste dag var søndag uten noen særlige planer og morsdag. Så idag har jeg trukket inn lukten av pil som tørker i stua, og skuet bort på den fine kurven som jeg fikk ta med meg hjem. Skikkelig stolt over innsatsen og resultatet, og med litt mer erfaring enn for bare noen få dager siden.

torsdag 2. februar 2012

Me the elephant



Kveldene som før var min min effektive tid på døgnet er nå blitt til den tiden på dagen jeg er mest sliten. Jeg har mest lyst å bare grave meg ned i sofaen, og kose meg med all verdens tv serier og slippe å tenke, slippe å snakke, slippe å lage noe som helst. Men så er det jo kroppen min som driver å lager noe stort for tiden, og det er jo ikke hvilket som helst prosjekt. Tenk at vi skal bli mer barn enn voksne i vår lille familie. Haha, det burde nesten ikke vært lov! Å være gravid for tredje gang på 6 år merkes ekstra godt denne gangen, jeg føler meg som en elefant på kveldene. Så la meg minne meg selv på dette de siste 11 ukene som er igjen: