mandag 12. november 2012

Julekort 2012 - tidenes fotografering.



Idag var været helt optimalt for å ta julekort bilde, så etter henting i barnehagen la det i veg sørover. Mamma hadde nemlig sett for seg det perfekte stedet. Båthus langs kysten, bølgebrus, blå himmel så langt øye kan se. Vel, her stoppet idyllen. Etter å ha snudd bilen opptil flere ganger for å finne innkjørsel langs riksveien ("hvorfor snur vi så mange ganger, Mamma?) fant vi endelig en plass å parkere. Tipper det var ganske ulovlig å stå slik, i kanten på riksvei 44, men slik ble det siden det var ulovlig innkjørsel der vi skulle gå. 

Meg og ungene la i vei, selvfølgelig blåste det litt nede ved sjøen, og etter 20 meter klaget begge jentene på at de frøys. Mamma hadde selvfølgelig bare kledd de i mariusgenseren som skulle være til bildet. Det viste seg at jeg hadde et ganske feil bilde av hvor disse båthusene skulle ligge i forhold til veien, så vi endte opp med å gå litt av en marsj for å endelig nå frem til den perfekte plassen. ("Jeg er trøtt i beina, kan du bære meg?) Og når vi endelig begynte å ta bilder hadde Mamma ca 2,5 minutt før jentene hvertfall var ferdige med å ta julekortbilde. Det er omtrent ikke nok tid til å engang sjekke hvor jeg skal stå når jeg tar bildene (i ei myr kanskje?) eller hvor lyset skal komme fra, eller om jeg må forandre noen instillinger på kameraet. Men nå var vi ferdige, så ikke mer å gjøre med det enn å pakke sammen, skryte av jentene og heie på de mens de har førstemann-til-bilen før de (og meg) får lungebetendelse og det som verre er. 

 Når så ungene er i seng på kvelden og jeg får satt meg ned å se på bildene, kan jeg ikke annet enn å le høyt. Og her er det slutt på ordene, for bildene taler fint for seg selv. Noen ganger sier utrykk langt mer enn ord.


 

Men jeg skal nok få til noe til slutt skal du se. Julen kommer heldigvis uansett, både med og uten julekort.

fredag 26. oktober 2012

God helg



onsdag 10. oktober 2012

Ut å plukke mais



Det ble tidenes søndagstur sist helg sammen med gode venner. Tross regnbyger uten like på formiddagen ble det planlagt maisplukking på Wiig og deretter båltur i Grødalandskogen. Vi møtte ivrig opp langt ute på et forblåst jorde på Jæren, her plantet de mais i vår og jammen hadde det blitt avling i år.

Mannen som hadde plantet maisen hadde først hatt den i drivhus (første tips; husk til neste år!) deretter plantet den ut nesten ved sjøen på Wiig. Da tror jeg jammen det også er muligheter her på Søyland for å dyrke frem sin egen mais. Mannen sa at med mais lykkes man som regel hvert 5 år på Jæren (Tips to: aldri gi opp!) Det betyr vel at jeg har omtrent 4 år igjen før jeg lykkes, men da blir det en maisfest uten sidestykke. DET lover jeg.




Maisen kostet 10 kr stk og vi plukket ivrig, noen klarte ikke vente til den ble kokt engang.



Maisen skal koke mellom 10-15 min (uten salt!). Vår ble kokt på bål i en stor gryte, deretter hadde vi på smør og salt, og så var det bare å hive innpå.



For en smak, den var utrolig søt og god. Tydelig forskjell fra mais som har ligget i butikken, dette er den ferskeste maisen vi har spist, og desidert den beste. Jentene var helt ville, det minnet nesten om foreldrenes entusiastiske krabbespising. Tilda satt og ventet ivrig på at mais nr 2 skulle koke ferdig mens de andre ungene lekte i skogen, det taler vel for seg selv.



Det aller beste var kanskje følelsen etterpå, når vi vandret kalde og bløte tilbake til bilen, fulle av bållukt og mette i magen. Det er så godt med frisk luft, selv om dagens vær kanskje ikke var helt det store. Vi fikk varme magene med kakao og oss selv forran peisen når vi kom hjem. Og så var det rett i badekaret. Takk for turen!


lørdag 22. september 2012

Endelig



Nytt album..endelig!

søndag 2. september 2012

Chicks



Noe koseligere enn søte, små kyllinger skal du lete lenge etter. Vi har fire stykker som løper rundt hønemor på gresset og tramper i maten sin. De ble klekket ut for snart to uker siden, da var hjemmet deres i en fryseboks [les: hønehus] nå har de fått seg sitt eget hus med uteareal og grønt gress tilgjengelig døgnet rundt.



Takket være Pappa Karlsen som klarer å både snekkre et bur og male det samme dag. Han er forresten overlykkelig for at uthuset har blitt oppgradert fra "roteplass" til "snekkerbua", og vi gleder oss til flere handy prosjekter skal iverksettes. Lille-storesøster følger ham i hælene når han spikrer og fikser, det er godsaker for en liten toåring med kriblinger både her og der.



Når vinteren nærmer seg og kyllingene har blitt bøllete ungdommer som trenger mer plass skal de få flytt til et pensjonat på Undheim hos mine foreldre. Her skal de få vokse seg gode og fete, og kanskje blir det ikke ribbe og pinnekjøtt til jul i år, men økologisk, hjemmedyrket lyst kjøtt. Tiden vil vise om vi klarer å gjennomføre eller om vi er for bløthjertet til å spise noe vi selv har oppforstret til julemiddag. Akkurat nå gleder vi oss bare over hvor søte og myke de er. Pip pip.




mandag 20. august 2012

Sommeren er utetid





Mye kan sies om vestlandssommeren, og unik, lunefull og uforutsigbar, det er den. Den er, som også de andre årstidene, vanskelig å tidsbestemme, når startet den og når sluttet den? Et tegn på at sommeren kom over oss var kanskje at det ble lengre og lengre mellom bloginnleggene, før de helt opphørte en periode, for så å nå øke i frekvens igjen utover høsten.

Sommeren her i huset har blitt feiret og nytt hemningsløst. Pappaen nyter å ha ferie fra jobb, Tilda nyter ferie fra barnehagen, Mamma sier ikke så mye om hvor mye hun nyter det førstnevnte, men smiler i det minste som en sol. Mye av tiden har blitt brukt i hagen, bare oss eller sammen med gode naboer, venner og familie. Hagen blir brukt både til avslapping og arbeid, og utover sommeren har vi kunnet nyte godt av innsatsen som ble lagt ned i vår og tidligere år. Det har blitt mye bringebær, litt jordbær, gode lilla gulerøtter og sukkererter. Rosenkålen vokser fortsatt, og potetene tas opp rett før middag.

Men langt fra alt går som planlagt her i gården, og heldigvis har vi bønder som kan det de driver med, og som vil gjøre det mulig for oss å få tak i blomkål som ikke er helt uthulede av snegler, brokkoli uten blomster og spinat man ikke trenger øks for å dele.

Årets rabarbrasaft ble produsert i dag. Rabarbraen ble høstet i juni og lagt i fryseboksen. Den ble så tatt opp igjen, tint, presset, pasteurisert og fyllt på flasker. Det ble  42,5 liter som nå ligger klar til å hjelpe oss gjennom vinteren.





Du må gjerne se på dette bloginnlegget som et tegn på at sommeren er på hell, og ikke glem at det bare er 4 måneder og 4 dager til jul.

mandag 4. juni 2012

Baby in a box



Denne babyen har begynt å ha sine våkne timer på kveldene. Det medfører at alt jeg har pleid å gjøre på kveldene, rydde opp, brette klær, kose meg med tid for meg selv, strikke, blogge, ikke blir gjort lenger. Jeg har omtrent ikke tid til å svelge et knekkebrød før hun vil bli båret på og matet. Til gjengjeld krever hun lite av meg på dagtid så det er en behagelig overgang for storesøstrene.

Dette bildet ble forøvrig tatt når hun var bare et par uker gammel, og hun fortsatt sov absolutt hele dagen. Hun passet akkurat i den minste, gamle kofferten vår, men jeg tror at hun har vokst seg for stor for den nå. Det er derfor jeg må minne meg selv på hver dag å nyte tiden sammen med dem. De er mine bare en kort tid, så blir de sine helt egne. Om jeg bare kunne fått ha dem i kofferten min alltid.

fredag 25. mai 2012

I kjøkkenhagen



Sommeren har ankommet, nesten før vi var klare for den. Men vi har prøvd å henge med i svingene og jeg har rotet langt inne i skap og kott for å finne fram tynne klær og sandaler. Vi har tatt frem badebassenget og uteteppene, solbrillene og fluktstolene. Nå er det utetid, selv om et svalt hus ikke er å forakte for minstejenta og oss andre innimellom.



For oss som prøver å gro grønne fingre er selveste 17 mai et vendepunkt. Denne magiske datoen er ikke bare vår kjære nasjonaldag men også den datoen vi har blitt lært (av våre mødre med grønne fingre) at faren for frost skal være over. Det betyr at vi helt plutselig kan plante ut ALT vi har vannet og stelt i noen måneder inendørs, og at resten av frøene som skal sås direkte i jorden bør bli sådd nå. Det er nervepirrende og veldig kjekt, for hvordan vil det egentlig gå i år. Hvordan blir overgangen fra inne til ute? Vil plantene tåle det? Vil sneglene overta kjøkkenhagen? Hvordan blir avlingen? Her er det mye som vi ikke styrer selv, men om vi har gjort et godt forarbeid kan det lønne seg i det lange løp. Vi har derfor de siste dagene plantet ut både rosenkål, bønner, brokkoli, blomkål og purre. Sommerblomstene fra mor (tagetis og løvemunn) har også blitt satt i jorden, tagetisen har blitt satt som "gjerde" rundt grønnsakene i et forsøk på at sneglene velger å spise tagetis fremfor alt det andre.



Jeg gleder meg stort over drivbenkene mine, som til nå har vært en stor suksess. Her vokser salat så fort at vi ikke greier å spise den, spinat, nepe og dill spirer, og reddikker er snart klare for å høstes. Men plantene kan lett bli solbrente i den stekende solen, så det gjelder å åpne opp lokket og helst ta det helt av på de varmeste dagene.



Jeg bruker dagene på å løpe mellom: ute å plante litt, vanne litt, leke litt, og inn å gi mat, skifte bleier og bære og kose. Det er skikkelig travelt, og skikkelig kjekt, men på slutten av dagen er jeg så sliten at jeg holder på å gå ut av mitt gode skinn. Hønemor er rollen min, og jeg vet at kyllingene blir fort store så det gjelder å la tiden komme, ikke bare gå helt fra meg. Speaking of høner, så har vi så mye egg for tiden at det helst vil renne over i kjøleskapet. Jeg har innsett at det jeg trenger er en egen kokebok med bare egg oppskrifter i. Det er et nytt prosjekt, kanskje til høsten?



Til slutt så må jeg skryte litt av at vi har endelig fått høste våre alle første asparges. De ble fortært av herr og fru til forrett igår og var aldeles nydelige. Ikke bare fordi vi har ventet på de i 3 år, men også fordi de kommer rett fra vår egen hage og der kommer de til å være i lang tid fremover. Gleden over å være litt selvforsynt er stor og vokser seg større dag for dag.








tirsdag 15. mai 2012

Hverdagens kontraster





: kosekvelder på loftet sammen med Kaia der vi nyter hverandre og freden som ha senket seg og travle dager sammen med to aktive storesøstre.

: vannkopper og snart 17 mai feiring.

: ullsokker i midten av mai.

: minst 3 vaskemaskiner med klær til dagen, men klærne vi har på oss er likevel skitne.

: en liten venn som bare drikker melk og en stor Mamma som ikke kan spise nok sjokolade og smågodt.

: minst 10 ting på "huskelista", mens hodet føles helt tomt. (ammetåka, anyone?)

: avbrutt søvn på nettene men jeg klarer likevel ikke komme meg tidlig i seng på kveldene.

: sol ikveld men værvarselet for nasjonaldagen ser verre ut.

: og så bildet da, men det taler vel for seg selv.


fredag 4. mai 2012

Kaia



Endelig kom dagen da vi skulle få møte den lille skapningen inni magen til Mamma. Lørdag 28 april entret hun verden med storm. Helt perfekt, frisk og fin, våken og klar som den morgenen hun ble født. I sollyset i syvende etasje på sykehuset, med strålende utsikt over Stavanger, ble vi foreldre til vår tredje jente. Det var utrolig deilig når vi endelig fikk holde henne i armene våre. Tiden etter fødselen var så rolig, vi fikk være helt alene med henne i flere timer før noe som helst skjedde. Det blir litt som om du glemmer tid og sted, og klarer å bare være her- i øyeblikket. For det er så stort det som har skjedd, det rommer mer enn jeg klarer å beskrive med ord, det er starten på selve livet.



Og nå føles det som om vi kan begynne og leve igjen, ikke bare vente. Jeg prøver å nyte hvert minutt av den første uken til Kaia, det er vanskelig å legge henne ifra seg, for jeg vil helst holde henne inntil meg hele tiden. Og det er godt, for det er bare det jeg trenger å gjøre. Husvask og annet får vente litt for nå, så får vi ta noen skippertak når den tid kommer, men jeg vil bare være Mamma idag. Få klemme og kose på alle tre jentene mine, og vise hver og en av de at de er ønsket og så høyt elsket.

mandag 23. april 2012

Ventetid



Mens vi venter på at vårt nye familiemedlem skal entre denne verden er det godt å ha noe å fordrive tiden med. Det blir lite sying nå på kveldene, det er rett å slett bedre å sitte med strikketøyet i fanget i en myk og god sofa.



Jeg har begynt på et nytt prosjekt til storesøster, noe hun er godt fornøyd med. Denne heter toveiskjole og er også fra Pickles. De har noen fantastiske garn, selv om de jeg har prøvd ut bare er håndvask. (vet nå ikke helt hvordan det skal gå når det er barneklær jeg strikker) Jeg strikker nå med et garn som heter Pickles Pure Alpaca, og det er så mykt å deilig at jeg tviler ikke på at Tilda kan bruke denne kjolen uten genser under. Pickles lager strikkesett du kan kjøpe der du bare velger størrelsen kjolen skal strikkes i, og inkludert i pakken er riktig antall garn og oppskrift. De har også herlige fargekombinasjoner til å velge mellom, til toveiskjolen har jeg valgt fargekombinasjonen som heter Pippi. Syns den er ganske så sprek i fargene, men sånn rett etter påske minner den litt for mye om eskefargen på de gode sjokoladeeggene du kan kjøpe med fyll i. Enig? Uansett, jeg liker å strikke noe som kan brukes på begge sider, snakk om å slå to fluer i en smekk, både praktisk og kult.



Ellers blir det mye kaffedrikking og vann med kullsyre i (gravid greie) både på dagen og kveldene. Det er ikke mye store prosjekt jeg får gjort for tiden, men det blir noen små, og for noen dager siden var vi på Wiig gartneri der jeg spanderte på meg selv en ny pelargonia. Denne sorten hadde jeg aldri sett før og jeg likte fargen ekstra godt, så når jeg kom hjem plukket jeg av moderblomsten minst 8 stiklinger som kan bli nye store blomster. Det er noe jeg har lært av svigermor, og det er en himla god ide. Var nemlig på plantasjen idag der stiklingene (samme størrelse som mine) kostet 19.90. Du kan jo selv regne ut at jeg sparer gode penger på å gjøre det selv, dessuten er det jo alltid like spennende å se om jeg får det til. Denne sorten pelargonia heter forresten Fireworks Pink og lever virkelig opp til sitt flotte navn.

Imorgen har jeg termin. Så får vi se da, om det blir kaffedrikking den dagen også eller om noe spennende endelig skal skje.


onsdag 18. april 2012

Høner



De nyeste innflyttere i familien vår har snart vært hos oss en uke nå, og det ser ut som, for ei jente som meg som virkelig burde ha peiling på høner, at de trives godt. (les: Farfar startet Børge Undheim a/s et kyllingoppdrettsfirma i stor skala), 6 høner og 1 hane var bursdagsgaven til Pappa Karlsen da han nettopp fylte året fra moren og faren min. En bursdagsgave på sin plass, og både ungene og kona var med og hentet hjem denne kjekke gaven.



Hønene var 18 uker gamle når de ble hentet hjem til oss, og vi kan allerede forvente oss egg når de bikker 21 uker. Jeg var litt skeptisk til hanen, med tanke på at soverommet vårt ligger nærmest hønsegården, men hanefar har holdt seg innendørs de fleste morninger, og stikker ikke hodet sitt ut av fryseboksen (hønehuset) før vi omtrent er oppe og spiser frokost. Jeg delte min bekymring med mitt søskenbarn Hanna, som nå driver Børge a/s sammen med mannen, men hun mente at jeg kunne jo alltid koke suppe på den om den ikke skulle være noe å ha på. Mannen i huset er litt bekymret for om de liker været her på flat Jæren, men de er nok noen tøffinger som tåler litt av hvert. Men de står mye i ly for vinden og med hodene inn i fryseboksen når det blåser godt.

Mor og far har hatt høner en god del år nå, og mor gir hønene sine det meste av restemat som de har. Jeg var ganske overbegeistret for dette, og prøvde ut å gi vaktlene våre både det ene og det andre, men uten hell. Det ble liggende på bakken og råtne, de foretrakk rett og slett vanlig for. Men denne gangen er jeg overbevist om at jeg skal klare å lokke hønene til å bli noen storetere av leftovers. Mor mener jeg bare må gi dem litt om gangen slik at de blir vandte, så til nå har vi prøvd ut gammel skive og mais. Mais på boks var en stor hit, kanskje like stor for store- og lillesøster som fikk dele den ut. Lillesøster var faktisk ikke så god å dele, hun stappet mest i egen munn, men pytt sann.



Storesøster fikk i oppgave av Pappa å male skilt til de nye beboerene og det ble utført med stor iver. Nå henger det så fint utenfor inngangen til hønehuset. Vi føler nok at vi har gjort vårt for at de skal trives godt hos oss, og vi gleder oss til den lykkelige dagen da vi finner det første egget. Da blir det egg og bacon på både store og små.

lørdag 14. april 2012

April gleder



Vi nyter denne herlige tiden på alle måter, helst fordriver vi dagene ute i hagen og det er deilig å endelig få tilbake litt av fargen i ansiktet. Jeg prøver å bli ferdig med endel av mine "prosjekter" som jeg har hatt gående en stund, mest fordi jeg vet det blir liggende når det kommer enda et nytt liv inn i vår familie. Jeg har strikket ferdig både vest til meg selv og kjole til Lerke.



Vesten er fra dropsdesign og mønsteret finnes gratis på deres nettsider. Den er strikket i et nokså tykt garn som heter Nepal, en blanding av ull og alpaca. Og siden pinne nr var str 4,5 gikk det nokså greit unna når jeg bare satte med ned med strikketøyet. Det er en deilig avkobling fra alt annet, jeg vet ikke helt hvorfor, men det er nokså tilfredsstillende å bare sitte i en stol og få garn og pinner til å bli til noe som "er" noe.



Jeg har også hatt to babybukser ferdig oppklippet en stund nå, uten at det har skjedd så mye mer med de. Helt til svigerinnen min lurte på hva de buksene skulle brukes til, og om hun kunne få den ene til en barselpresang. Jeg driver egentlig ikke å produserer noe for salg til andre, men det finnes jo alltid et unntak eller to. Dessuten hadde jeg bare tenkt å ha den ene til lille baby Karlsen, så det passet nokså greit. De er sydd i brun babycord fra S&S og pyntet med noen små detaljer og gullknapper.



Ellers er Odd Erling i full gang med alle hagens prosjekter. Det er tydelig at han er i sitt ess når han får være ute og grave i jorda. Idag er det blitt skikkelig fremgang på drivbenkene, til min store glede! Kjøkkenhagen vår har blitt betydelig større enn i fjor, i høst gravde vi ut et stort bed og nå de siste ukene har han laget sti og delt bedet i 4 like deler. Her skal det snart sås både det ene og det andre. Noe er allerede sådd og reist på ferie til mor som har drivhus. Vi har også et annet spennende nytt prosjekt som dukket opp i hagen vår igår, mer om det neste gang.

søndag 1. april 2012

Musikk



Streaming av musikk har, gjennom tjenester som Spotify og Wimp, åpnet for et fantastisk utvalg av musikk. Om noe negativt i det hele tatt kan sies om dette, må det være at utvalget medfører at så mye ny musikk må lyttes til slik at det blir lite tid til å høre de virkelig gode platene om og om igjen. Et album som allikevel har klart å bli spilt utallige ganger hjemme hos oss er James Vincent McMorrows - Early in the Morning.



Noen flere musikk tips..

mandag 26. mars 2012

Drivbenker



For et par uker siden sendte min søster melding til meg om at jeg burde sjekke en annonse på "gis bort" på finn.no. Det viste seg å være en som skulle kvitte seg med 13 drivbenker. Bildene var fra gamle aviser i svart/hvitt og det var vanskelig å forestille seg hvordan disse egentlig så ut idag. Men på gis bort er det ikke så vanskelig å slå til, så jeg sendte en mail om min interesse og fikk raskt svar at de var allerede gitt bort. Sørgelig som bare det, men jeg tok sjangsen å sendte mitt telefonnummer i tilfelle noen ikke ville ha de når de skulle hentes. Og sist uke fikk vi hentet 4 stk på Randaberg, 3 noenlunde komplette og 1 med bare noen få glass igjen. Når jeg begynner å grave i historien til drivbenkene viser det seg at de er rundt 60 år gamle, og de har stått minst 40 år uten å bli brukt. Så bildene fra avisene kan være realistiske, glanstiden er for lengst over.


Jeg ble skikkelig glad over å høre at de hadde blitt brukt av farfaren hans for mangen herrens år siden, slik at de nå endelig kan komme til sin rett igjen. Jeg følte jeg hadde funnet en skatt. Far var skeptisk, mor var entusiastisk, Odd Erling lurte på hvilken stand de var i, og jeg kriblet i fingrene etter å få de hjem så jeg kunne begynne å plante i dem. Vi har innsett at det ikke er i nærmeste fremtid vi kommer til å få et ordentlig drivhus, den invisteringen er for tiden for stor, men det betyr ikke at vi ikke kan finne et annet nesten like bra alternativ. Og dette var sjangsen min, så jeg omfavnet den med begge hender og håpet på det beste.



Vel hjemme og i sollys så benkene minst 60 år gamle ut, men etter litt såpevann og kost ble alt mye bedre. Fortsatt mangler jeg å vaske den siste brukbare og så begynne å bytte ut litt glass, men troen er der like fullt. Vi satser på 2 drivbenker til slutt, det vil si at vi bruker de som har holdt seg best i treverket og setter fullt med glass i disse. Vi (ehem.... vel, ikke akkurat meg da) må bygge selve rammene til drivbenkene, dette blir enten i tre eller teglstein (gammel teglstein mottas med takk!) og så kan lokket hengsles på, helst slik at det kan tas av om vinteren.



Og så..... etter at alt er på plass, så kan de fylles med jord og små planter som trenger ekstra varme og lys. Jeg ser for meg squash, koriander, spinat og andre deilige krydder/grønnsaker. Men tiden kan fort renne fra oss, jeg har ikke glemt den store magen som snart krever litt mer tid og oppmerksomhet. Men alt er liksom opp til oss, viss vi bare vil, så kan vi nok få det til. Og om det ikke skjer denne måneden, så kanskje neste. Og om det ikke skjer i år, så kanskje neste år. Det gjelder å ha noen prosjekt på gang, og de mangler det ikke på her hos oss.

mandag 19. mars 2012

Min dag



Idag har vært bare min dag. Storesøster har vært i barnehagen og lillesøster hos svigermor. Slike dager vokser ikke på trær, og de bør brukes på best mulig måte. Helst ikke ute på så mye, men med mest mulig kos hjemme. Gjør ting som jeg ellers utsetter fordi ungene kommer først. Idag har jeg sittet mye i sofaen, drukket kaffi og lest avisen like nøye som når man leser til eksamen. Vasket noen gulv har jeg også gjort, selv det kan være en herlig følelse, hvertfall når det er gjort og huset lukter grønnsåpe.



Jeg har laget et skjørt til Lerke, i nydelig lilla og grønne farger. Strikket på mitt aller nyeste prosjekt, garn og mønster fra Pickles, og fargene bare oser av vår. Drukket cappuchino.

I helga kjøpte jeg perleblomster, disse ble plantet ut idag og fikk æresplassen på trappen. De skal ønske velkommen til både liten og stor. Perleblomster og snøklokker minner meg om når Lerke ble født, da fikk jeg begge deler av mor. De har blitt tegnet på vår, lengre dager og sol. De ble forresten plantet i en slags tinn form jeg fant på loppemarked nettopp. Det har nydelig blå farge rundt kanten, som passer perfekt til de blå perlene.

Jeg klarte ikke la være å dra en fryktelig tung stein opp på trappa. Vi har en haug med steiner liggende i gardsrommet som gartneren min skal bruke i grønnsakshagen sin etterhvert. Steinen bare lå der å ventet på å bli brukt til noe, og nå står det påskeliljer oppå den. De er nok utsprungne til påske, og da kan de pynte opp den tunge steinen som ble rullet vekk fra Jesu grav. 

Det er så kjekt å pynte litt ekstra, gjøre noe spennende utav det som man allerede har. Det gule bordet er et gammelt bord som jeg fant i garasjen hos far og mor, og i fjor fikk det noen strøk med gul oljemaling. Men jeg har ikke funnet en god plass til det, før jeg kom på at det kunne stå på trappa og lyse opp for alle som går ut og inn.


Jeg må si at dagen har vært helt nydelig. Nå skal ungen hentes og vi skal kose oss videre. Kjenner at jeg gleder meg over at jeg har fått nytt påfyll, fått gjort litt ting bare for meg selv og gledet meg over roen og freden her hjemme. Og der var siste slurk med kaffi drukket opp. 

Jeg er så velsignet.

tirsdag 6. mars 2012

Kommer ut snart, jeg (forhåpentligvis)



Å være inne i en mage i 9 måneder, for så å kjempe seg ut i en stor verden, det er overgang det. Og overgang blir det nok for flere i familien. Både storesøster og lillesøster gleder seg til babyen kommer ut, og Pappa begynner nok å innse at det kan bli overgang og mer ansvar på han også. Jeg bruker dagene på å prøve å være tålmodig, både med jentene og babyen. Det merkes at det er mye hormoner i kroppen, og humøret svinger noe voldsomt. Det er ingen tvil om at dette svangerskapet er tyngre enn det de andre to har vært, men det nærmer seg heldigvis snart en slutt, og dermed også en ny begynnelse.

Min mor har strikket hentesett til den lille vennen, og det er verdens skjønneste. Hun strikket det i den aller miste størrelsen (1-3 mnd) og det ser nesten ut som dukkeklær. Mønsteret er fra drops design og ligger gratis på nettet her. Garnet heter "Babyalpakka Silk" og er så utrolig mykt og godt at det burde vært påbudt å strikke med dette garnet til nyfødte babyer.



Settet har matchende lue, skjerf og sokker (sokkene er strikket av min kjære mormor) og det er allerede på plass sammen med det som skal pakkes til sykehuset. Det er en heldig baby som får komme hjem iført dette settet.



Kosekaninen er også strikket av mor, og han sitter tålmodig og venter på å bli kost og klemt på. Dessuten er det to søstre som ikke klarer la være å kose litt med han innimellom.



Gleder oss til du kommer lille venn. Men akkurat nå så virker det veldig lenge å vente 7 uker. Kanskje du kunne kommet bare litt før, viss det er i orden for deg?

søndag 4. mars 2012

Nye muligheter




lørdag 25. februar 2012

Til to små



Idag har vi vært og besøkt en god vennine på sykehuset som hadde drømmefødselen (hvis det finnes noe sånn?) og fått en nydelig gutt for to dager siden. Vi er så glade på deres vegne, og jubler sammen med dem over det nye livet som er kommet inn i våre liv.

I den anledning hadde jeg laget to selebukser, en til baby K nr 3 og en som fikk være med til sykehuset idag. Buksene er nesten like, med lomme både framme og bak, matchende stoff inni som på lommene og store treknapper som prikken over i-en (4 stk, så den kan utvides etterhvert). De har vært nesten helt ferdige en måneds tid, men har manglet knappene. De fikk jeg sydd hull til rett før vi reiste til sykehuset. Noe må bare bli gjort i siste liten, mens jeg lokker ungene med godterier og "Skjønnheten og Udyret" for at de skal sitte stille i eget selskap i noen verdifulle minutter. Mønster er fra boken "Sy til barn" av Rikke Misciattelli, den begynner egentlig på str 74 men jeg har forminsket den til str 68. Buksene er sydd i deilig mykt babycord fra SS med tynn ribb som avsluttning på beina.



Så når bare den lille i magen kommer ut og de får vokse seg litt større, så kan de matche når de leker sammen!

søndag 12. februar 2012

Pilekurs



Denne helgen har jeg virkelig fått brukt hendene og kreftene mine godt. Denne historien går helt tilbake til november, for da fikk jeg nemlig et pilekurs av mannen min til bursdagen, riktig nok et kurvflettekurs. Og det var dette kurset jeg fikk bruke helgen min på. For en fantastisk gave, jeg har hatt det kjempe kjekt og lært masse nytt og spennende.

Pil er et nytt materiale for min del, jeg har vært borti lite fletting slik som dette. Det nærmeste jeg har vært vil nok være veving. Men så har vi (dvs mennene i familien Karlsen/Opstad) plantet over 100 pilestiklinger i ei utmark på Jæren sist år, og planen er at disse kan bli brukt på forskjellige måter. Det var altså ikke bare med uselviske tanker jeg fikk akkurat denne bursdagsgaven. Nå som jeg har vært på kurs og lært litt mer om denne nydelige planten, så har jeg vel forstått at det er en grunn for at man går på kurs og lærer dette, og ikke bare kan lære seg selv. Her gjelder nok ordtaket: "øvelse gjør mester." For det er at man gjør det på nytt og på nytt som gjør at man til slutt behersker materialet og klarer å utnytte det på en god måte.



Det aller første vi lærte å lage var en stjernebunn, som er basen til hele kurven. Bunnen bestemmer hvilket materiale du bruker videre og hvor stor kurven blir. Lite visste vi om dette da vi første kvelden gikk og la oss. Det var ikke før neste dag, da vi begynte på selve oppbyggingen av kurven at vi kunne se sånn noenlunde hvilken kurv vi var i gang med å flette. Heldigvis hadde vi mye hjelp av selveste Klara Pil, en lokal pileentusiast uten sidestykke. Her manglet det ikke på erfaring, eller latter for den del. Hun var en dyktig instruktør og inspirator.



Etterhvert som dagen gikk, bygde kurven seg oppover og hendene mine begynte å kjenne det også. Det er et nokså tungt materiale å jobbe med, selv om det også er fasinerende hvor villig pilen er til å bli formet og dratt i forskjellige retninger. Jeg viste tidlig at jeg ville ha en kurv med litt størrelse, og ble derfor instruert i å velge pilesort og tykkelse deretter. Jeg fikk lære både kimning, dobbel frans sideflett, sikk sakk mønster og avsluttning med håndtak og kant. Og ikke minst hvordan man velger riktig materialer og hvordan man skøyter disse.




Det var en veldig fornøyd Fru Karlsen som forlot det lille verkstedet på Lye lørdag ettermiddag. Jeg syns selv at helgen var vel brukt allerede, og gledet meg stort over å vite at neste dag var søndag uten noen særlige planer og morsdag. Så idag har jeg trukket inn lukten av pil som tørker i stua, og skuet bort på den fine kurven som jeg fikk ta med meg hjem. Skikkelig stolt over innsatsen og resultatet, og med litt mer erfaring enn for bare noen få dager siden.