torsdag 14. april 2011

Trenchcoat



Endelig, etter mange strevsomme timer forrann Burda bladet, har det endelig blitt resultater. Jeg angret allerede mens jeg klippet ut stoffet, for så mange forskjellige biter hadde jeg aldri vært borti. Men da måtte jeg fullføre for stoffet var så søtt og altfor fint til å ikke bli til noe. Det er et gammelt, blomstrete bommulls stoff som jeg fikk av mor i høst, det hadde ligget hjemme i skapet og ventet på å bli brukt. Og nå kom anledningen, her snakker vi krage med innlegg, belte, belteholdere, skulderstropper og andre detaljer som jeg bare kan på svensk (mønsterets originalspråk...hmf...) og modellen var litt sulten i fotoseansen så hun tok seg litt pizza.



Siste hånd på verket var 8 treknapper som jeg hadde liggende, de skulle egentlig bli brukt på noen strikka klær, men de fungerte utmerket til jakken. Syns selv av det ble veldig bra. Tilda poserer for mamma fotografen...hihi..



Nå er altså det første sommerplagget i boks, håper bare det blir godt nok vær til at denne blir brukt masse, masse, masse! Så kjenner jeg at det kribler i symaskinen, det må nok bli noen plagg til før sommeren kommer. Kanskje en matchende solhatt hadde vært tingen?

onsdag 13. april 2011

Jord under neglene



Endelig er våren kommet. Mye tid blir brukt ute i hagen til arbeid, fornøyelse og lek. Sandkassen er flittig i bruk av barna, og rabarbraen blir sjekket daglig for om den ikke snart er klar for å bli dyppet i nydelig hvitt sukker. Staudene og løkene spirer ute, og sommerblomster spirer inn under kunstig belysning i kjelleren. Høydepunktet så langt er at det ser ut som om gunnera manicataen har overlevd den norske vinteren. Planten som også kalles kjemperabarbra (selv om den ikke er spiselig) har tilbragt vinteren pakket inn i granbar under en isoporkasse.

Ellers for de som trenger inspirasjon for å komme seg ut, eller som rett og slett trives best med hage på TV, anbefales SVT¨s hageprogram Trädgårdsfredag som er i gang med episode 1 i ny sesong.

For noen måneder siden overtok familien Karlsen et par katter. Kattene koser seg her, og Tilda og Lerke koser seg med dem. Kattene er ikke akkurat veloppdratt og benytter sjangsen til å gå på bord og kjøkkenbenker så fort vi snur ryggen til. Når resten av familien er ute bor kattene derfor på gangen og loftstuen og døren til stuen blir lukkket. I den siste tiden har jeg irritert meg over at Tone hele tiden glemte å lukke døren inn til stuen når hun var den siste som gikk hjemmefra. Etter en stund kom det frem at Tone bar på en liknende frustrasjon ovenfor meg. Vi kom snart frem til at vi begge to faktisk lukket døren når vi gikk ut, men at den på mystisk vis var oppe når vi kom hjem igjen. Og etter en stund klarte vi å få observert synderen:

Frasparket er formidabelt men allikevel svært kontrolert. Pernille blir hengende i dørhåndtaket etter den ene poten. Etter en stund løfter hun den andre poten og skyver fra mot dørkarmen. Døren går opp, og kysten til igjennglemte brødskiver på kjøkkenbenken er klar. Hun slipper seg stille ned på gulvet og tussler avgårde mens jeg bil stående igjen og tenker med meg selv om det er greit å låse dører for katter..

En av to grunner til at det siste jeg må gjøre hver kveld, før jeg går i seng, er å låse døren inn til stuen: