lørdag 29. januar 2011

Vintertur



Familien Gjøtterud og Karlsen på tur i Froland med pølser og fantastisk vær.

onsdag 19. januar 2011

Game On



Ikveld har jeg blitt ferdig med mitt aller første syoppdrag. Jeg har sydd endel kostymer og tilbehør til Unge Spors nyeste oppsetning "Game On". Forestillingen er en reise i en fantasi verden. Her snakker vi drager, engler, en ond heks, magi og eventyr. Jeg har sydd lyriske skjørt, englevinger, middelalder sko og dragekostyme. Bildet under viser en kjole til en annen rolle i forestillingen, jeg kan selvfølgelig ikke røpe hvem som skal ha denne kjolen, men jeg har fått designet den akkurat slik jeg ville og stått helt fritt i utformingen av kostymet. Jeg var jo veldig fornøyd og ganske så stolt igår når den ble prøvd på og satt som et skudd! 


Neste helg er braker det løs for Unge Spor gjengen og jeg gleder meg til å sitte i salen og se på dansene, sangene og ikke minst på hvordan kostymene gjør seg på scenen. Les mer om "Game On" her. (og bestill billetter)

Masse lykke til- jeg heier på dere!

Vintermorgen i hagen






mandag 17. januar 2011

Personligheter



Jeg liker å lære om folk, enten det er gjennom bøker, filmer, jobben min eller mennesker jeg møter. Det er lite så fargerikt som personligheter. The Selby er nettstedet til fotograf og illustratør Todd Selby. Selby startet med å fotografere hjemmene til kreative mennesker han hadde rundt seg, og etterhvert tok interessen for siden hans av, og folk kom med forespørsler om å få hjemmene sine visst frem. Selby dokumenterer fargerike folks hjem og omgivelser, og resultatet er spennende og originalt. Nettstedet inneholder mest bilder, men også noen filmer.

To utrolig flotte filmer, om to forskjellige virkeligheter:





Begge filmene fra The Selby

lørdag 15. januar 2011

Tiden før IKEA



Den var en gang for lenge, lenge siden. Med et naboland som enda ikke hadde fått verdensmonopol på billigmøbler. Da det enda var penger å spare på å lage noe selv. Noe jeg liker veldig godt er å kikke i gamle interiørbøker eller blader. Dersom jeg er på loppemarked eller på en eller annen gjenbruksbutikk hender det at jeg plukker med meg noen slike. Spesielt godt liker jeg gamle bøker av typen "gjør-det-selv"

Gjør-det-selv-Røde stoler som garantert gi party-stemning i stua!:


Mange av disse bøkene inneholder utrolig mye orginalt, og utrolig mye stygt. Allikevel vekker de ofte sentimentale følelser, kanskje kommer dette av at "gjør-det-selv-møbler" og furupanel var en del av barndommen, og et element som nå er lite tilstede.

Hvem kunne ikke tenkt seg å ligge slengt rundt på gulvet i denne stua?:


Når mine foreldre var på den alderen der jeg er nå, var det penger å spare på å bygge selv. Man bygget ikke selv fordi det nødvendigvis var så mye finere, men for de det var det man hadde råd til. I dag er det jo utrolig dyrt og bygge noe som helst selv, det er mye billigere å kjøpe noe som er masse produsert fra f.eks IKEA.

Hvem har egentlig bestemt at soverommet bør ha en avslappet stemning som innbyr til hvile?:


Dessuten er det jo så mye annet en kan finne på på soverommet, som f.eks å spille kort i senga etter en lang slitsom dag:

Alt i alt, så tror jeg at det på denne tiden var litt mer spennedes og gå på besøk til folk i hjemmene deres.

Bildene er fra boken "Glade Hjem" (1979) oversatt og tilrettelagt av Kiki Sørum (!)

torsdag 13. januar 2011

Nye, gamle skatter.



I første etasje av huset vårt har ungene et eget lekerom, som er helt fantastisk. Her kan de ha alle lekene sine og ofte forsvinner de ut der med venner når de kommer på besøk. Likevel er ofte dette rommet totalt kaos. Det skal snart settes inn hyller til forskjellige ting og vi skal lage hyller over kjøkkenkroken til små kopper og annet knuselig servise som babyer* ikke skal leke med. (*les: Tollak og Lerke) Her skal også lages en lesekrok (eller to) men en bokhylle ved siden av.

Svigermor kom med tre små skatter til bokhylla for noen dager siden. Sooo sweet...!



Ellers var vi på loftet hos mine foreldre igår for å redde det som reddes kan. Da så jeg et bilde jeg har sett utrolig mange ganger før, men igår traff det noe i meg. Det har nok med en storesøster som digger eventyr og spesielt Rødhette og Bukkene Bruse. Dette kan bli fint over lesekroken. Syns det var så kult i den gamle trehvite rammen, så den skal beholdes. Det er forresten et gammelt putetrekk som min kjære mor har spart på og rammet inn, for hun syns det var så fint. 



Så nå kan det bare handles bokhylle og store hyller, så skal det bli andre boller og kanskje litt brus og nyåpning av det gamle lekerommet. Jeg gleder meg!

søndag 9. januar 2011

Det er bedre å gi enn å få.



Igår kveld fikk jeg så lyst på noe godt og laget cookies med melkesjokolade til megselv og min kjære. De faller alltid i smak. Oppskriften har jeg fått fra en søt vennine, og disse kakene minner meg fryktelig om tiden min i USA. Hvertfall så satt jeg igjen med mange ekstra etter at jeg hadde spist meg mett igår, så de ble pakket fint inn i hvert sin stoffbit og merket med en liten lapp med en fin hilsen og så hadde jeg to deilige gaver å gi bort når vi skulle på søndagsbesøk idag.






















Igår laget meg og Tilda et reir av ull og puttet 6 vaktelegg og en hjemmesydd fugl oppi og ga i gave til Tildas oldemor. Det ble ikke tatt bilde av men måtte bare fortelle om det for den var en veldig kjekk gave. Oldemor ble så glad for de søte små eggene. Det skal ikke mye til for å varme noens hjerte!

torsdag 6. januar 2011

Bolle i ovnen



Nytt år nye muligheter, for fiasko eller suksess. Nyttårsforsettene er på plass i år som i fjor, og det er ikke bare de samme som skal brytes om igjen, også noen nye har kommet på plass. Et av disse er at jeg, pappaen i huset skal lære meg å bake. Jeg har alltid vært utrolig dårlig på dette. Ikke sånn at deigen hever litt lite, men heller sånn at deigen ikke hever i hele tatt og det til tross for at jeg har dobblet både gjær og sukkermengde (ofte uten å være klar over det) slik at det fredige produktet blir ugjenkjennelig både i utseende og smak. Etter noen timer begynner til og med magen å protestere på den uidentifiserbare massen som har kommet inn. Jeg mistet etterhvert all selvtilit på dette området og sluttet å bake. Har vi hjemmelaget pizza en dag, så lager jeg fyllet og kona bunnen. Det positive med dette har vært at kona etterhvert har blitt veldig flink og bake. Selv om vi også der har opplevd boller som hadde oppnådd høy utropspris i midtøsten, så er det jevnt over veldig bra. Jeg har igjen tatt mot til meg og skal forsøke å lære meg kunsten og blande mel, vann og gjær. Hvor vanskelig kan det være? Til jul ønsket jeg meg Morten Schakendas glimrende bok om baking. Og takket være min gavmilde kone som oppfylte ønket mitt ,var det bare å gå i gang.

Hveteboller med rosiner stod som første utfordring. Jeg begynnte med veldig godt mot. Eltet til Kenwooden luktet svidd, følgte oppskriften til punkt å prikke, og satte deigen til første heving. Deigen hevet ihvertfall litt, dette kunne bli bra. Jeg tok deigen ut av bollen og begynnte å lete etter rosinene som skulle eltes inn, de fant jeg, jeg fant i tillegg skålen med sukker som jeg hadde målt opp, den stod igjen på kjøkkenbenken. Pågangsmotet fikk seg en trøkk, men dette måtte jo kunne ordnes tenkte jeg. Sukkeret ble eltet inn i deigen sammen med rosinene. Deigen ble utrolig klissette og bollene lignet ikke mye på boller. Dette fikser seg når de kommer i ovnen tenkte jeg. Svigers ble ringt inn for å komme å prøvesmake og bord ble dekket. Men så, ingenting ordnet seg i ovnen. Hadde jeg bare sagt at jeg skulle bake cookies så kunne jeg holdt resultatet for nær vellykket, uheldigvis hadde jeg invitert gjester på hjemmelavede hveteboller med rosiner.

Resultat: Nei det skulle ikke være cookies, men hveteboller..

Svigers tok det selvfølgelig veldig pent, og kom med alle de rette komplimentetene om at det smakte bra og at det er det som teller osv.. Alt som bekrefter en fullkommen fiasko.

Igjen hadde jeg fått bevist det jeg egentlig visste, at jeg er fantastisk flink til å få selv de mest kjente kjøkkenmesteres oppskrifter til å mislykkes. Jeg vurderte å igjen kaste inn forkleet, men det ville jo være å gi opp nyttårsforsettet vel tidlig, så dagen etter var jeg i gang igjen. Bollene fra første forsøk ble kastet ut til vaktlene, og alle ingredienser til de nye ble sett frem. Jeg hadde lært av mine feil, derfor ble heller ingen gjester invitert inn. Gjæren som jeg brukte var til søt bakst, og jeg kunne se at den trivdes bedre med at sukkeret var i deigen når det ble forventet at den skulle heve. Deigen hevet første gang. Bollene ble formet og satt til etterheving, og jammen hevet ikke deigen en gang til, og ikke nok med det, bollene fortsatte å vokse når de kom i ovnen. Bortsett fra at jeg glemte å pensle det første brettet boller med egg, hadde jeg ikke gjort noe feil. Bollene ble en brak suksess, de ikke bare så bra ut, de smakte også utrolig godt.

Nye boller med en gammel i forgrunnen:

Selvtiliten steg ikke få hakk når bollene kom ut fra ovnen. Forbedringspotensialet er uten tvil til stede men motivasjonen er i det minste på plass for nye utfordringer og jeg tror nok at brød vil bli bakt i ikke alt for fjern fremtid. Bollene ble forøvrig sendt med kona i forening. Jeg sitter hjemme og venter spendt på dommen fra kritiske kvinnerøster, men det spørs vel om selvtiliten min i det hele tatt kan øke mer i dag.

Beklager den noe spekulative overskriften..