lørdag 18. desember 2010

Siste kakesorten...



Som liten så var det alltid mest stas når mor skulle lage krumkaker. Nydelige blonder, så tynne at om du tok for hardt på dem så gikk de i stykker, det var min favoritt blandt julekakene. Så da er det jo sånn at man har lyst å prøve seg på det selv, for så vanskelig kan det ikke være?!? Jeg tok likevel imot rådet fra svigermor om at ungene enten burde være ute av huset eller i seng når kakene skulle i jernet. Det viste seg å være et godt råd.

Bare en teskje skulle være nok i følge oppskriften og så lukker man jernet og ut kommer...... vel, det ser ikke sånn helt verst ut i første øyekast. I begynnelsen var jeg faktisk nokså godt fornøyd med utseende på disse lekkerbiskene. Men så ble de tjukkere, og ikke så fine mønster, og noen ble halve. Det må ha vært begynnerflaks. Men godt smaker de likevel. Etter mange forsøk føler jeg endelig at jeg begynner å få dreisen på det, nok trykk på jernet, og nok kakedeig oppi, men da var det også nesten tomt for deig. Jaja, bedre lykke neste år. Da er alt om trykk og mengder glemt, alt utenom vannblemmer. De blir ikke så fort glemt.



Jeg vet det sikkert er noen før meg som har oppdaget dette, men krumkaker er virkelig vanskelige å lagre etter at de er laget. Hm... dette får jeg se om jeg kan gjøre noe med til neste år. Nå kan julefreden bare komme. Kakene er laget og om de ikke er akkurat så vakre som mor sine, så håper jeg at smaken vil være den samme.

1 kommentarer:

Fru Hetland sa...

Ser bra ut! Meg og mormor har og laga krumkaker, gjør det hver år. Et tips til rullinga er å ikke lage de i kremmerhusform, men bare rulle de rundt skaftet på en tynn tresleiv. Da tar de jaffal litt minde plass...